SVARTE UNGDOMMER – BEGREPSAVKLARING
Begrepet “svart” brukes her om alle som har afrikansk, asiatisk og latin-amerikansk opphav. Ungdom som vokser opp i et hvitt, norsk samfunnet og, uavhengig av hvor bra norsk de snakker og om de har bodd i Norge hele sitt liv, møter en rekke problemstillinger som primært er knyttet til å ha en mørk hudfarge. Begrepet svart foretrekkes fremfor ord som “minoritet”, “innvandrer” og “flerkulturell” fordi disse begrepene ofte dekker til problemstillinger som rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling, noe som er en vesentlig del av mange svarte ungdommers hverdag. Det understrekes at dette er en generell og kontekstuell begreps-anvendelse og at ikke alle ungdommene det gjelder nødvendigvis identifiserer seg med begrepet svart.
Sentrale mål i Tabanka sitt byggende arbeidet, er å redusere og forebygge risikoatferd og rekruttering til negative miljøer blant ungdom. Særskilt fokus er det på svarte ungdommer (afrikansk, karibisk, latinamerikansk, blandet opphav). Tabanka anvender metoder som både er forankret i afrikanske /karibiske kulturtradisjoner og relevante for den norske hverdagen. Metodikken Tabanka benytter seg av bidrar til å styrke selvtillit, bedre kommunikasjon, ferdigheter og overføre mestringsstrategier.
Tabanka sitt forebyggende arbeid er basert på forståelse, perspektiv, identitet og bygging. Vi tar utgangspunkt i ungdommenes perspektiv, og har forståelse for de situasjoner de står ovenfor, for å så bistå med å bygge identitet, og ferdigheter/ressurser som gjør at de kan hanskes med de utfordringer de møter. Deres perspektiv på situasjonen forandrer seg fra deres eget ståsted, og gir dem tilgang til ett annet sett med rasjonaliteter og valgmuligheter.
2.1 NOEN FELLESTREKK VED SVARTE UNGDOMMER
- Likheter: Ungdommene har tilknytning til en geografisk, kulturell og historisk bakgrunn med viktige likhetstrekk.
- Forskjeller: Ungdommene er på ulike “nivåer” når det gjelder kunnskap og kjennskap til sin bakgrunn/tilhørighet i kulturell sammenheng. De representerer også et rikt mangfold av ulike språk, nasjonaliteter og livssyn.
- Diaspora – konteksten: Den viktigste komponenten som binder ungdommene sammen er allikevel at de har tilknytning til Afrika, Karibia, Latin- Amerika og Norge samtidig som de bor og vokser opp i Norge. De trenger å lære mer om sin bakgrunn samtidig som dette foregår i en sammenheng med fokus på å leve et verdig liv i Norge. Ungdommene har også til felles å vokse opp i et samfunn hvor de ofte møter feilinformasjon, stereotypier, motstandskulturer, negative myter og rasistisk motiverte holdninger, fra flere ”kanter” av sitt sosiale nedslagsfelt.
Samlet danner de ovenstående punktene et grunnlag for å la svarte ungdommer komme sammen og vite mer om sine likheter, verdsette forskjellene og finne fram til felles mål og veier for livet i Norge.
2.2 SÆRLIG UTSATTE GRUPPER INNENFOR SEGMENTET
Ungdommer som “faller utenfor”
Mange svarte ungdommer opplever diskriminering, misinformasjon og forskjellsbehandling som er til hinder for en positiv identitetsutvikling. Gitt at det er et utall nyanser skal man være forsiktig med å sette ungdom i bås. Vi erfarer allikevel at enkelte grupper er spesielt utsatte i det norske samfunnet og trenger ekstra ressurser for å kunne mestre hverdagen bedre.
Bakgrunn fra konflikt/krigs-områder
På grunn av konfliktene som har rammet land som for eksempel Somalia, Eritrea og Kurdistan gjennom mange år har mange kommet til Norge som enslige, mindreårige flyktninger. De har i liten grad fått sine behov for forståelse og hjelp tilfredsstilt eller blitt gitt mulighet til å tilpasse seg livet i Norge på en adekvat måte. Det er også en rekke familier som ikke har fått den oppfølging de har hatt behov for når de kom til Norge og barna har blitt lett bytte for rekruttering til miljøer preget av negativ atferd (rus, kriminalitet etc).
“Halvt norsk”
Stadig flere barn og ungdommer vokser opp i Norge med en svart forelder og en hvit forelder. Mange slike forhold går i oppløsning, mye på grunn av det presset samfunnet legger på foreldrepar som har vidt forskjellig bakgrunn. I mange tilfeller oppstår det uoverensstemmelser og bitterhet mellom foreldrene. Siden flertallet av disse forholdene har svart far og hvit mor, er det mange barn som forblir hos sin norske mor dersom paret skilles. I noen tilfeller mister barnet kontakt med farens bakgrunn og miljø, og, etterhvert også muligheten til å identifisere seg med en viktig del av sin kulturelle bakgrunn. Mange utvikler en sterk grad av identitetsforvirring og selvhat. Dette er en spesiell problemstilling, siden de, i kraft av å ha en norsk forelder, er “halvt norske”, men allikevel opplever å bli behandlet som innvandrere.
Svarte unge menn
Mange svarte ungdommer, hvorav mange har kommet til Norge som tenåringer, opplever en krise i tidlig voksen alder (eller sen ungdomsalder). Mange har strevet seg gjennom skolesystemet med dårlige resultater, mangler arbeidserfaring og opplever systematisk utestenging fra arbeidsmarkedet. Det overveldende flertallet er unge, svarte menn i alderen 18-25 år som har liten eller ingen kontakt med sine foreldre og familier. De er i en sårbar situasjon og mange trekker til negative miljøer. Mange som ønsker å leve “streit”, men finner få muligheter til å beholde fokus.
En ny under-klasse
Flere av ungdommene nevnt ovenfor blir oppfattet av samfunnet rundt som bråkmakere, tapere og gis opp av både foreldre, de såkalte “innvandrer-miljøene” og det norske hjelpeapparatet, og finner trøst i hverandres samhold. Dette forsterker igjen negativ atferd. Det er presserende å motvirke tendensene til å skape en under-klasse av svarte, unge, uønskede og uproduktive mennesker som ikke kommer seg ut av den onde sirkelen.
3.3.1 HVILKE PROBLEMER MØTER SVARTE UNGDOMMER I NORGE?
Det er viktig å ikke sette likhetstegn mellom “svart” og “problem”. Dette kan lett føre til en oppfatning om at å være svart i seg selv er et problem. Den rasisme svarte ungdommer opplever skyldes ikke deres “svarthet”, men det hvite samfunnets reaksjoner på svarthet. Det er heller ikke nødvendigvis slik at alle svarte ungdommer opplever problemer knyttet til identitet, kultur og diskriminering. De opplever heller ikke de samme problemene, og opplever dem heller ikke alltid på lik måte. Basert på arbeidet til svarte ungdomsorganisasjoner og ulike undersøkelser går det allikevel an å trekke frem noen problemområder som viser seg å være gjennomgående:
Manglende informasjon
Ungdommene vokser opp i et samfunn som i liten grad har positiv informasjon om deres bakgrunn. Den såkalt “tredje verden” fremstilles ofte som land hvor det kun er krig, sult og fattigdom. Media bygger ofte opp under negative stereotyper om svarte borgere i Norge og det fremstår som om de ikke har noen verdifull historie og kultur. Det er også svært vanskelig å finne god informasjon på biblioteker og i bokforretninger.
Rasistiske holdninger
Ungdommene lever i et samfunn hvor det finnes mange rasistiske forestillinger og stereotypier om svarte mennesker. Mange møter fiendtlige og diskriminerende holdninger fra det norske samfunnet – både fra privatpersoner og fra det offentlige.
Offentlig diskriminering
Rasisme i det offentlige gjør at mange svarte ungdommer har et dårlig tillitsforhold til f.eks. politi, lærere, arbeidsgivere, rettsvesen og ansatte i forvaltningen.
Manglende forbilder
Mange ungdommer vokser opp med liten grad av positive rollemodeller. I det norske samfunnet er det svært få svarte personer som har “betydningsfulle” (allment synlige og respekterte) posisjoner. I tillegg vokser mange opp med et dårlig forhold til far, og mangler derfor mannlige rollemodeller.
Press på familien og lokalmiljøet
En presset situasjon preget av arbeidsledighet, økonomisk fattigdom, sosial utestenging, manglende kulturelle referanser, fremmedgjøring og begrensede påvirkningsmuligheter skaper store påkjenninger for foreldregenerasjonen. I mange tilfeller kan konsekvensen bli dårlig kommunikasjon mellom barn og voksne og for noen fører det til brudd i kontakt mellom foreldre og barn. Det er stor mangel på interne instanser som har ressurser til å ta opp disse problemstillingene og mange barn og unge føler seg ikke tilstrekkelig ivaretatt, hverken av storsamfunnet eller av de ulike lokalmiljøene.
Identitet og selvtillit
Problemene nevnt ovenfor skaper en kritisk og vanskelig oppvekstsituasjon, hvor det opparbeider seg mye stress rundt selvbilde/selvtillit, trygghet på seg selv og relasjoner til omgivelsene. Dette kommer ofte til uttrykk særlig i tenårene hvor svarte ungdommer i tillegg til en naturlig identitetskrise også må slite med fordommer, mistillit og manglende informasjon. Uten positiv støtte og oppmuntring fra kilder som ungdommene kan identifisere seg med kan prosessen få alvorlige følger. Noen bryter kontakten med hjemmet, noen oppsøker negative miljøer, noen blir innadvendte og andre igjen gir utløp for problemene gjennom rus og vold. Dersom disse problemene ikke imøtekommes på en faglig måte, står mange ungdommer i fare for å mislykkes videre i livet. Norge ligger fortsatt langt bak når det gjelder utvikling av kulturelt basert/tilpasset forebyggingsarbeid – noe svarte fagmiljøer i England og USA etterhvert har bygget opp solid kompetanse på. Det savnes faglige/praktiske modeller for forebyggende arbeid som fokuserer på identitet, oppvekst, rasisme og egen deltakelse samtidig. Det er viktig at ressursene innenfor de ulike miljøene blir utfordret og anerkjent.